Pragmatisme og forbud

Klassekampen legger ikke debattinnlegg ut på nettet. Derfor gjengir jeg innlegget jeg hadde i dagens avis her på bloggen.

Pragmatisme og forbud

Av Knut T. Reinås Leder i Forbundet Mot Rusgift

Bjørn Louis Hjertnes og Aino Lundberg (BH/AL) fortsetter sin krig mot narkotika-retorikk i Klassekampen 15.juli. Siden midt på 60-tallet og fram til i dag er det bygd opp et stort behandlingsapparat for å hjelpe narkotikaavhengige både i offentlig og privat regi.. Det er bygd opp oppsøkende tjenester, lavterskeltiltak i kommunene, og flere hjelpeorganisasjoner tilbyr sin hjelp både på gata og i oppfølging. Dette passer ikke inn i war on drugs-scenariet.

Men vi i Forbundet Mot Rusgift er enige med dere i at vi ønsker et bedre liv til dem som har det verst. Siden BH/AL spesielt har trukket fram heroinforskrivning, og i samme åndedrag tar forskeren David Nutt til inntekt for sitt syn, la oss se hva Nutt faktisk sier om heronforskrivning:

”Kjernefordelen med heroinforskrivning er at det er det den avhengige virkelig ønsker å ta, så de vil ikke selge forsyningen sin for å kjøpe gaterusgifter, og de vil være høyt motivert for å fortsette behandlingen. Hovedulempen er at brukerne vil fortsette å injisere, og at ruseffekten taper seg så fort at de vil fortsette å tilbringe en stor del av sin tid enten ruset eller i venting på sitt neste skudd. De trenger ikke lenger å stjele for å finansiere sin avhengighet, og har mindre risiko for overdose, og vil ikke bli arrestert for innehav, men andre kaotiske aspekter av deres livsstil er det mindre sannsynlig at vil bli forbedret”(Drugs without the hot air).

Når vi da i tillegg tar med at de mest utkjørte heroinavhengige ikke makter å tilpasse seg et heroinforskrivningsregime, og derfor er utelukket fra slike programmer i for eksempel Danmark og Nederland, så forstår vi at heroinforskrivning ikke er noe sesam sesam i avhengighetsbehandling.

BH/AL snakker om heroin på resept. Heroin utdeles ikke på apoteket etter framvisning av resept i noe land.. Til det er heroin alt for farlig. Der hvor disse programmene foregår, må den heroinavhengige møte opp i særlige poliklinikker, bemannet med helsepersonell, og innta heroinet på stedet. Det er derfor fastslått at heroinutdeling faller langt dyrere enn alle andre former for substitusjonsbehandling, uten at man kan påvise spesielt viktige fordeler framfor de medikamenter som i dag brukes.

Så vidt jeg kan se, har verken Øyvind Hansen eller jeg skrevet ”at liv i stadig fornedrelse, fengsling og bøtelegging virker forebyggende eller skaper motivasjon til å ville leve rusfrie liv”. Vi har heller ikke skrevet: ”Et ja til heroinutdeling er lik et nei til øvrige behandlingstilbud”. Dette er stråmannsargumentasjon.

Vi i FMR syns vi er ganske pragmatiske når vi ikke bare foreslår tiltak for å forbedre situasjonen for dem som har det verst, men også ønsker å forebygge at stadig nye unge trekkes inn i narkotikaforbruk og misære. Derfor støtter vi også et fortsatt forbud mot narkotika. Vårt narkotikapolitiske program kan leses her: http://fmr.no/narkotikapolitisk-program-for-forbundet-mot-rusgift.4939296-9435.html

Tips en venn Skriv ut

Abonner