Overdosedødsfall og narkotikabekjempelse.

Bjørn Louis Hjertnes og Aino Lundberg (H/L) skriver 4. juli på vegne av Kirkens Bymisjon at de ønsker en avkriminalisering av narkotikabruk og statlig salg av heroin. Da Klassekampen ikke legger ut debattartikler på nettet, legger jeg innlegget ut her.

De påstår at Norges høye tall for overdosedødelighet delvis skyldes ”en uheldig sammenkobling av helse og juss.” De hevder også at jussen står i veien for skadereduserende tiltak. Synspunktene er ikke begrunnet.

Avkriminalisering: Straffeutmålingene for brudd på narkotikalovgivningen er i de siste årene blitt stadig mildere. Riksadvokaten har uttalt at dersom de skal bli enda mildere, må vi få en full legalisering. Er det det H/L ønsker?

Statlig heroinsalg: Jeg går ut fra at H/L mener heroinforskrivning til heroinavhengige. Dette vil ikke ha den virkning på overdosestatistikken som både H/L og undertegnede ønsker seg. Heroin forårsaker ikke mer enn ca. 30 prosent av dødsfallene. De øvrige skyldes andre opioider/medikamenter. Heroinforskrivning bør heller ikke tilbys heroinavhengige fordi:

Heroin er et korttidsvirkende preparat – tre-fire injeksjoner pr. døgn er nødvendig for å holde abstinensene unna –mens LAR-preparatene (metadon/buprenorfin) vanligvis gis en gang daglig, eller til og med en gang annenhver dag. Med heroinforskrivning blir i alle fall pasientene/klientene heltids avhengige av hjelpeapparatet.
Heroin er det eneste substitusjonspreparatet som fortrinnsvis injiseres. Injeksjon er den mest risikable inntaksmåten.
I de landene som har prøvd, har det vist seg at man ikke når de hardest rammede gruppene, fordi de ikke kan greie å tilpasse seg et regime som er nødvendig ved heroinutdeling.
Det er ikke vist at heroin gir bedre resultater enn de LAR-preparater man allerede har på de fleste måleparametre. Dødeligheten er for eksempel ikke signifikant forskjellig.

Sammenkobling av helse og juss: H/L synes å mene at narkotikabruk ikke lenger skal være forbudt og straffbart, med henvisning til ”politiets fortsatte jag og fengsling av narkotikabrukere”. Narkotikabrukere blir aldri fengslet, med mindre de også har begått andre lovbrudd enn å bruke narkotika. Men forbudet/straffbarheten gir politiet en mulighet til å gripe inn tidlig i en stoffbrukerkarriere, en mulighet som ingen andre hjelpeinstanser har. Nettopp koblingen jus/helse har bidratt til å få mange narkotikabrukere i en tidlig fase over i behandling, eller ut av et begynnende narkotikaproblem, ved hjelp av for eksempel påtaleunnlatelse på vilkår, noe politiet i større og større utstrekning benytter seg av.

”Krigen mot narkotika”: H/L hevder at ”krigen mot narkotika har hatt store menneskelige kostnader”. I Norge har det ikke vært ført noen ”krig”. Tvert i mot har tiltakene mot narkotika vært flere målestokker for små. Og da tenker jeg ikke på strafferettstiltakene, men på både forebyggingsarbeid, behandlingsinnsats og oppfølging i kommunene. Det H/L glemmer er at bruk av narkotika i seg selv er skadelig og ofte dødelig.

Knut T. Reinås

Leder i Forbundet Mot Rusgift

Tips en venn Skriv ut

Abonner