En fengende melodi og kanskje noen sannhetens ord. – Som rusgiftmotstandere er vi i mindretall og i opposisjon. Vi er motkultur og kjerringa mot strømmen. Mange av oss har utvikla oss fra avholdsfolk til rusgiftmotstandere, fra det individuelle og private til det kollektive og solidariske.
Magnar Solbakk er her nr. 2 fra venstre er her nr. 2 frå venstre under FMR sitt landsmøte i 1979. Dei andre på bildet er Tor Øystein Olsen, Knut T. Reinås og Inger Christensen.
E\` har vært med i Forbundet Mot Rusgift i 30 år; – mye over halve livet mitt. Det første møte og de første årene hadde kanskje størst betydning for senere ståsted. I 1975 kom e\` fra Nesna lærerskole til påskeleir på Vang i Valdres. Iført blomstret skjorte og fiolett jakke med jesusmerke på, langt hår og gule briller. Likevel, på 70-tallet fikk e\`, av ei nyinnmeldt jente, betegnelsen som «den mest normale» i FMR. (Det har e\` levd lenge på). Vel, første-inntrykket var et virkelig «fargerikt fellesskap».
FMR ga meg et nyttig ståsted for rusgiftpolitikk. Tanker ble satt i system. På 1970-tallet var nettopp FMR en organisasjon med ideologisk debatt; – et samfunnsengasjement etter min smak. Men, i ettertidens klokskap behandlet vi (i flertallet) den interne uenigheten på en «firkantet» måte. Siden har forankringen til FMR vært nyttig. For eksempel når vi i disse dager skal diskutere alkoholpolitiske handlingsplan i Brønnøy kommunestyre.
Hvorfor er vi rusgiftmotstandere? Fra e\` var 10 til e\` var 17 år utvikles argumentasjonen fra en sosial helse til en fysisk helse, og fra e\` var 17 til e\` var 20 år går det fra en religiøs til en politisk begrunnelse. I 1970-tallets FMR var det diskusjon om hva som er den alvorligste rusgiftskaden. – Vi venstreradikale la vekt på den politiske passiviseringa og rusgiftene som et middel for undertrykkelse. Vi forsøkte også å sette de andre skadene inn i klassekampperspektiv: Det var fysiske- og psykiske skader, sosiale skader, og ressurstap / økonomiske skader.
Hva er årsaken til rusgiftproblemet? Svaret vi ga på dette spørsmålet – ga oss også svaret på hva som måtte gjøres med problemet? Ulikt ideologisk ståsted ga ulikt svar: Vi framholdt at den materielle basis – produksjon og spredning – var hovedårsaken til rusgiftproblemet. Mens våre motdebattanter («de borgerlige idealistene») påstod at det var folks holdninger / rusgiftkulturen som var hovedårsaken. Altså, den store og evige debatten om årsak og virkning, om høna eller egget. I FMR var vi vel egentlig enig om at det var en dialektisk vekselvirkning. Men, når vi nevnte at den norske stat var rusgiftprofittør og hovedmotstander nr. 1; – så var det ny bensin til bålet.
«Hvorfor drikker Jeppe?» – På 1970-tallets venstreside var det også en sterk ide om at hovedårsaken til rusgiftproblemet var de undertrykkende forhold i samfunnet. Fikk vi bare et bedre samfunn (les: sosialisme eller kommunisme) – ja, da vil rusgiftproblemet opphøre. Denne symptomteorien hadde heldigvis liten eller ingen oppslutning i FMR, men den gjorde at vi kom mellom «barken og veden» – i klemme mellom høyresida og venstresida. – Kanskje en god plass å være for ideologisk debatt, men en dårlig plass for å vinne masseoppslutning. I FMR framhevet vi at de økonomiske-sosiale-fysiske-psykiske forhold i et samfunn hadde en viktig betydning, men at det var rusgiftproduksjon og -spredning samt rusgiftkulturen («ideene om rusgift er bra og hører med») som bestemte problemets omfang og skade. – Derved var ringen sluttet – skulle det bli noen radikal samfunnsendring; så måtte folk ikke bli passivi-sert av rusgift. – Folket trengte klarhet, og atter klarhet.
FMR var ideologisk debatt, møter og avisinnlegg, påskeleir og sommerleir, redaksjonsmøter og Mot Rusgift salg; – men også vennskap og forelskelser. – Og e\` er fortsatt gift med Solveig – vi møttes i FMR på 70-tallet. Nettopp vi to har i en 15 års tid vært protokollkomiteen i FMR; – og vi ser at i forhold til antall medlemmer og tilgjengelige ressurser gjøres det et svært godt arbeid. – Takk til alle som står på!
Er det håp for framtida? – Vel, har rusgiftprofittørene og markedsliberalismen styrket seg på 30 år. Samtidig er det et positivt paradoks – at selv i USA er tobakksindustrien under press; – og restriksjonene mot røyking blir sterkere og sterkere i Norge. Derfor er det håp for framtida, – at «vinden fra høyre vil snu» og at også rusgiftmotstanden igjen vil øke. Forbundet Mot Rusgift er en liten og vakker blomst – «Still crazy after all these years».
Gratulerer med de første 100 år – måtte framtida bli FMRs!
Magne Solbakk, 8900 Brønnøysund
