At unge opplever noen situasjoner som drikkepress bør ikke undervurderes

Hanne Backe-Hansen, rådgiver i Blå Kors, har jobbet med tematikken «drikkepress» i flere år. Med mål om å undersøke nordmenns alkoholvaner og hvordan man kan kommunisere bedre med unge målgrupper, utførte de målgruppeundersøkelser blant unge mellom 15-19 år våren 2024. I tillegg har Blå Kors siden 2016 utført en befolkningsundersøkelse på nordmenns alkoholvaner.

– Vi er fornøyde med at vi treffer bra på den unge målgruppen med tematikken, informerer hun.

Dette er tall fra Befolkningsundersøkelsen fra 2023

• Unge mellom 18-29 år takker heller ja til alkohol, for å slippe å forsvare hvorfor de ikke ønsker å drikke.
• Nesten 50 prosent mellom 18-29 år sier at det er mer akseptert å være full, enn å si nei til alkohol.

Funn fra målgruppeundersøkelsen blant unge mellom 15-19 år

• 64 prosent forventer at det skal drikkes på fest.
• I russetiden forventer 72 prosent av unge mellom 15-19 år at man skal drikke.

– Undersøkelsen viser tydelig at særlig unge synes det er ubehagelig å måtte takke nei til alkohol. Da risikerer de kanskje ikke å bli invitert med på neste fest.

Hun fremhever at når Blå Kors jobber med drikkepress som tema, er de opptatt av hva den enkelte kan gjøre for ikke å utøve drikkepress.

Ekstremt høye forventninger

Backe-Hansen trekker fram at det generelt er høye forventninger til alkoholens tilstedeværelse i mange sosiale arenaer. At venner, bekjente og familie ønsker at du skal delta i det sosiale fellesskapet, gjør det vanskeligere å takke nei.

– Siden alkoholens rolle i samfunnet er så selvfølgelig, gjør det at man ikke tenker så mye over at mange synes det er en stor utfordring. Vi ønsker at det skal bli et mindre kollektivt drikkepress, slik at det blir enklere for folk å takke nei.

Hun fremhever at undersøkelsene også bekrefter at det er spesielt unge som opplever drikkepress.

– Derfor jobber vi med å skape bevissthet om drikkepress, og at mange utøver det uten å være klar over det. Det kan være ubehagelige å bli møtt med negative følelser dersom man takker nei til alkohol, erfarer hun.

Drikker liker mye

Backe-Hansen presiserer at samtidig som unge drikker mye mindre i dag enn hva de gjorde for tjue til tretti år siden, viser statistikken at de som drikker, drikker like mye. Det er særlig i russetiden og i fadderuken at unge drikker mye over en lengre periode.

– Det er viktig å snakke om drikkepress som kan oppstå i ulike situasjoner, og særlig i perioder vi vet det drikkes mye, som i russetiden. Å være en person som ikke drikker i dagens samfunn, kan for noen handle om å stå utenfor fellesskapet og samfunnet.

Backe-Hansen vet at når folk starter på studier etter sommeren, er det mange som viderefører drikkemønsteret i fadderuken. Det blir en slags forlenget russetid.

6 råd til deg som vil være mer inkluderende på fest

• Vær raus med alkoholfrie drikkevarer.
• Ikke fokuser så mye på hva den andre har i glasset.
• Ta det som en selvfølge at mange ikke ønsker å drikke alkohol.
• Tenk på hvordan du reagerer på at den andre ikke ønsker å drikke.
• Vedkommende skal slippe å forklare hvorfor de ikke ønsker å drikke.
• Ikke mas og stille spørsmål. La folk bestemme selv hva de ønsker å drikke.

Vær mer inkluderende

Backe-Hansen minner om at det ofte er flere ulike grunner til at folk velger å avstå fra alkohol.

– I tillegg til at det er viktig å skape bevissthet rundt dem som opplever sårbarhet rundt alkohol, handler det om å inkludere og bekjempe utenforskap. Dette er like relevant i voksenlivet, forteller hun.

Hun tydeliggjør at for å nå ut til ungdommen om drikkepress, må man først og fremst snakke med dem om hva som er relevant i deres hverdag.

– Første bud for å oppnå kontakt, er å være til stede og ta innspill fra ungdom på alvor. Videre er det avgjørende at man forsøker å finne en kommunikasjonsmåte som står i stil med deres utfordringer, og at man tar disse på alvor.

– I tillegg er det viktig å snakke på generelt grunnlag, uten å ha en moraliserende pekefinger. Når de kommuniserer at det er høye forventninger og mye drikkepress, er det lettere å snakke konkret om det, utdyper hun.

Bruk humor

Backe-Hansen fremhever at i undersøkelsen kommer det frem at spesielt menn mener at drikkepress ikke eksisterer.

– At samtidig over halvparten opplever at de får spørsmål når de takker nei til alkohol, er et paradoks. Derfor er man nødt til å være relevant. Klarer vi å snakke med dem om alkohol blir det kanskje mindre tabubelagt, i tillegg til at flere får en større bevissthet, forteller hun.

– Siden mange voksne og unge kan oppleve tematikken som veldig tung, men også relevant, kan bruk av humor gjøre det enklere å snakke om tematikken, sier hun.

Blå Kors har opp gjennom årene laget en rekke filmer om tematikken.

– Når vi først treffer med et budskap, treffer vi ofte veldig bra på målgruppen. Det er fordi det er en tematikk som engasjerer, erfarer dem.

Økning av alkoholfri drikke

Jørgen Bramness er professor i rusmiddelforskning ved Universitetet i Tromsø og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI). Han har fått med seg den interessante økningen i salg av alkoholfri drikke.

– Selv om Vinmonopolet er blitt flinkere til å promotere alkoholfritt, har også trender som «NoLo», «hvit januar» og «sober october», gjort folk oppmerksom på at det er mulig å ha det moro og hyggelig uten å drikke alkohol hele tiden, sier han.

Seniorrådgiver i FHI, Elin Bye, fremhever at de ikke har noen indikasjoner på at færre unge i alderen 18-29 år drikker alkohol, selv om flere- og også yngre- kjøper alkoholfri drikke.

FHI har hvert år fra 2012 utført en befolkningsundersøkelse på nordmenns alkoholvaner. (Denne er nå overtatt av Helsedirektoratet).

Hovedpunkter fra befolkningsundersøkelsen som er utført i perioden 2012-2023:

• Åtte av ti har drukket alkohol siste år, og halvparten har drukket seks eller flere alkoholenheter ved samme anledning.
• Selvrapportert alkoholbruk gikk noe ned under pandemien, men er nå på samme nivå som i 2019.
• Menn drikker mer, oftere og mer risikofylt enn kvinner.
• Eldre drikker oftere enn yngre, men de har et mindre risikofylt drikkemønster.
• Høyt utdanningsnivå og høy inntekt er forbundet med høyere drikkefrekvens, men lavere omfang av risikofylt drikking.
• Tre av fire drikker kun i helgene.