«Alkoholismen, d. v. s. den almindelige anvendelse av rusdrikk til skade for individ, hjem og samfund, er et sosialt spørsmål som tilhører den nyere tid, d. v. s. kapitalismens tidsalder.»
I dag, da alkoholavgiftene reduseres, alkoholforbruket går oppover, og de politiske partiene først og fremst har snevre næringspolitiske eller liberalistiske perspektiver på sin alkoholpolitikk, kan det være interessant å gå bakover og se hvilket standpunkt arbeiderbevegelsens partier inntok til alkoholpolitikken fram mot mellomkrigstida. Arbeidernes Leksikon, som utkom i 6 bind i perioden 1932-1936 er nå delvis lagt ut på nett her.
Som grunnlag for en alkoholpolitisk analyse skriver leksikonforfatterne slik:
«Industrialismen skapte ikke bare et sterkere og mere utbredt behov blandt arbeidermassene for berusende drikk, den bemektiget sig også alkoholproduksjonen og utviklet denne til storproduksjon. For å få avsatt de veldige mengder av øl og brennevin, som denne nye industrien kastet på markedet, blev det skapt en fornøielsesindustri, som gav anledning til et veldig stigende alkoholforbruk. I brenneri- og bryggerikapitalen opstod en betydelig samfundsfaktor, som fikk en avgjørende innflytelse over hele levneds- og nydelsesmiddel-industrien. Likesom butikker og, varehus blev også kneiper, restauranter og fornøielseslokaler storkapitalistiske foretagender.»
Er det noe som er annerledes i dag?
Du kan lese hele analysen av alkoholspørsmålet i Arbeiderbevegelsens leksikon her.
