I juni 1999 år ble forslagene som ble fremmet i interpellasjonsdebatten diskutert i Stortinget. Ett av forslagene var: «Etablering av sprøyterom bemannet med helsepersonell». Statsråden opplyste at departementet vil utrede de faglige og rettslige sidene ved sprøyterom. Ap og Frp anmodet om at det ble igangsatt et prøveprosjekt, mens H, KrF, Sp og SV så mange betenkeligheter med opprettelse av sprøyterom. Forslaget om sprøyterom ble, sammen med andre mulige tiltak vedtatt oversendt regjeringa.
Pro-senteret prøver
I perioden desember 2000-januar 2002 etablerte PRO-senteret i Oslo et prøveprosjekt med sprøyterom. Prosjektet var ikke autorisert, og ble stoppet så fort det kom politiske myndigheter for øre. Diskusjonen for og mot stenging av prosjektet, og den evalueringsrapport som senteret i etterkant publiserte, ga imidlertid tilhengerne av sprøyterom sterk vind i seilene. En heftig offentlig sprøyteromsdebatt pågikk hele sommeren 2001.
I forlengelsen av stengningen av sprøyterommet ved PRO-sentret reiste Jon Alvheim, og Odd Einar Dørum i Stortinget i februar 2001 spørsmål om regjeringas syn på om det kunne etableres sprøyterom i Norge og om det ville bli tatt initiativ til gjenåpning av det stengte sprøyterommet. Daværende sosialminister Guri Ingebrigtsen henviste til at internasjonale konvensjoner satte begrensninger for slike forsøk.
Felles nordisk holdning?
I juni 2001 bebudet sosialminister Guri Ingebrigtsen at hun ville ta sprøyteromssaken opp med sine nordiske kolleger, slik at de nordiske land om mulig kunne få en felles holdning til sprøyterom.
Saken ble drøftet på nordisk plan på et møte i september 2001, og både representantene fra Sverige og Danmark frarådet at Norge skulle tillate sprøyterom.
Flertallet i Oslo bystyre gjorde høsten 2001 i forbindelse med sak om «Utvikling av lavterskeltilbud for rusmiddelmisbrukere» vedtak om å etablere et prøveprosjekt med ett eller to sprøyterom i Oslo, dersom Sosialdepartementet fant dette forenlig med norsk lov og internasjonale forpliktelser. De sosialistiske partiene, Fremskrittspartiet og Venstre sto bak dette vedtaket.
Ja fra sosialministeren
Omtrent samtidig, i oktober 2001 sa daværende sosialminister Guri Ingebrigtsen at hun var tilhenger av sprøyterom.
Hun fikk også utarbeidet en utredning om sprøyterom, som ble sendt på høring til utvalgte kommuner og berørte organisasjoner.
Kritiske høringsinstanser
I januar 2002 hadde et stort antall høringsinstanser svart, og bare et fåtall gikk inn for tiltaket, blant annet Oslo og Bærum kommuner. De fleste faginstanser var skeptiske. Man hadde i mellomtiden også fått en ny regjering, hvor i alle fall to av de tre regjeringspartiene, Høyre og Kristelig Folkeparti, var skeptiske til sprøyterom.
I sin høringsuttalelse uttrykte riksadvokat Tor-Aksel Busch bekymring for at de planlagte sprøyterommene skal bli fristeder for kriminelle.
Helsetilsynets høringsuttalelse konkluderte med at tja til sprøyterom. Det er interessant at Helsetilsynet ikke ønsker at eventuelle sprøyterom skal bemannes med helsepersonell, slik den tidligere regjeringa foreslo. Å bemanne sprøyterom med helsepersonell reiser en rekke vanskelige juridiske og etiske problemstillinger, blant annet i forhold til helsepersonelloven. Så lenge disse ikke er utredet tilfredsstillende, kan vi ikke gå inn for å bemanne sprøyterom med helsepersonell, sier helsedirektør Hanssen, som understreker at sprøyterom ikke må bli en unnskyldning for ikke å hjelpe de narkomane også på andre måter.
Forbundet Mot Rusgifts høringsuttalelse utmerket seg ved at man hadde fått en jurist i høyesterett, Christofer Heffermehl, til å utrede om sprøyterom ville være i samsvar med norsk lov og internasjonale forpliktelser. Konklusjonen var negativ til begge.
Publisert i Nummer 69
